Zirkoniumdioksid er et ofte brukt materiale for tannkroner i stomatologi. Det har mange fordeler, som følger:
1. Dens biokompatibilitet er veldig god. Som navnet tilsier, har den i utgangspunktet ingen større stimulering til det myke og harde vevet i munnhulen. Det er bedre enn de tidligere metallmaterialene, også inkludert gull. Biokompatibiliteten er svært lav.
2. Styrken er relativt høy. Generelt er materialstyrken til zirkoniumoksid høyere enn for naturlig tannemalje. På denne tiden trodde man at materialer med for høy hardhet ville slite mer på tennene, men nå har man funnet ut at slitasjen på tennene ikke bare er avhengig av Hardhet, også av hvor polert overflaten er. Hvis zirkoniummaterialet er høypolert, vil ikke slitasjen på tennene være større enn vanlig glasur, men den blir mindre. For tiden antas det at høy hardhet ikke er dens ulempe.
Tidligere hadde zirconia-materialet dårlig lystransmittans, så når det ble brukt i det fremre tannområdet, ville dets estetiske ytelse være litt dårligere på grunn av den dårlige lystransmittansen. For tiden, på grunn av utvikling og fremgang av materialer, har det også dukket opp relativt gjennomsiktige zirkoniummaterialer. Relativt sett på det estetiske områdetde fremre tennene, kan dens estetiske effekt også oppnå bedre resultater. Avslutningsvis er zirkonium et materiale som stadig utvikler seg og forbedres, uten særlig åpenbare ulemper.
